Alt bra her i livet har en nedside - dessverre. For løping heter nedsiden skader, overtrening og sykdom. Alle løpere kommer før eller siden innom noen skader, sykdom vil selvsagt sette deg ut av trening i korte perioder mens overtrening rammer sjeldent de store "massene" av joggere. Skader kan komme snikende eller akutt, det mest vanlig for løping er førstnevnte. Typisk tidspunkt vil være noen måneder etter at du har begynt med løpetrening, eller etter at du har gjort et byks i antall treninger per uke. Kroppen din trenger tid til å venne seg på løpingen.
Den vanligste feilen er å starte opp med altfor friskt mot; løpe hver dag eller annen hver -uten noe løpsgrunnlag. Vanlig er også å trene for monont; den samme løypa hver gang og ingen variasjon i intensiteten. Et godt råd vil derfor være å starte opp rolig med 2-3 løpeøkter i uken; en løpeøkt der du varierer farten og intensiteten - gjerne også mellom gåing og løping, en intervalløkt som totalt sett i kilometer er ganske kort og en rolig, lengre tur. Har du mulighet bør underlaget på turene også variere mellom sti, grus og asfalt. Det er en god idé å bytte ut løpingen av og til med f.eks svømming, sykkel eller ski (alt etter sesong) - og man kan gjerne ta noen styrkeøvelser etter løpeøkta.
Når du så har kommet i gang med løpingen, vil du snart oppleve fremgang. Plutselig kan du løpe 30 min uten pustebesvær, og du begynner å like løpingen. Da skal du passe deg:-) Mange blir nå veldig ivrige etter å få enda mer fremgang, og øker derfor på med flere økter eller lengre turer. Pass deg for å øke for mye per uke, kroppen din trenger igjen tid til å tilpasse seg belastningen. Skynd deg langsomt er den klare filosofien for løpefremgang som skal gjelde over tid!
Det var litt generelt om skader, hvordan de kommer og hvordan du kan unngå å møte på de alle sammen! De neste innleggene vil omhandle de vanligste løpeskadene, jeg vil bl.a skrive om løperkne, kondromalasi og legghinnebetennelse.
Jeg har plassert min blogg i Smestad på norske bloggkart!
Den vanligste feilen er å starte opp med altfor friskt mot; løpe hver dag eller annen hver -uten noe løpsgrunnlag. Vanlig er også å trene for monont; den samme løypa hver gang og ingen variasjon i intensiteten. Et godt råd vil derfor være å starte opp rolig med 2-3 løpeøkter i uken; en løpeøkt der du varierer farten og intensiteten - gjerne også mellom gåing og løping, en intervalløkt som totalt sett i kilometer er ganske kort og en rolig, lengre tur. Har du mulighet bør underlaget på turene også variere mellom sti, grus og asfalt. Det er en god idé å bytte ut løpingen av og til med f.eks svømming, sykkel eller ski (alt etter sesong) - og man kan gjerne ta noen styrkeøvelser etter løpeøkta.
Når du så har kommet i gang med løpingen, vil du snart oppleve fremgang. Plutselig kan du løpe 30 min uten pustebesvær, og du begynner å like løpingen. Da skal du passe deg:-) Mange blir nå veldig ivrige etter å få enda mer fremgang, og øker derfor på med flere økter eller lengre turer. Pass deg for å øke for mye per uke, kroppen din trenger igjen tid til å tilpasse seg belastningen. Skynd deg langsomt er den klare filosofien for løpefremgang som skal gjelde over tid!
Det var litt generelt om skader, hvordan de kommer og hvordan du kan unngå å møte på de alle sammen! De neste innleggene vil omhandle de vanligste løpeskadene, jeg vil bl.a skrive om løperkne, kondromalasi og legghinnebetennelse.
Jeg har plassert min blogg i Smestad på norske bloggkart!
Kommentarer
Legg inn en kommentar