Her skal vi løpe ganske snart og det ser veldig langt ut...
Dette har vært en aktiv løpeuke! Skjennungstua opp på tirsdag, SRM på onsdag, Nøklevann rundt i går og så ble det altså Fredrikstadmarka rundt i dag. Full pott :) I morgen vurderer jeg en helt treningsfri slappfiskdag...
Astrid og Torfinn møtte på startstreken med bunad - jeg måtte beklage på det sterkeste at jeg hadde vært litt slurvete med påkledningen. Men okkesom var vi tre i Fredrikstad i dag! Og her kjører vi tre timer tilsammen og betaler endel kroner for å få løpe - hvorfor ikke ta seg en runde i Nordmarka istedenfor og det FØR regnet kommer? Jo fordi det er SÅÅ verdt det :-)
Fredrikstadmarka bød på en artig løype - helt etter min smak med godt mykt skogsunderlag, litt teknisk utfordrende i enkelte partier og så endel enkel grusvei. Kunne gjerne vært enda mer teknisk for min del, hadde det ikke vært for at det var mye glatt svaberg i dag. For dagens varslede regn kom, etter noen kilometer. Og da blir jeg bare litt sånn pysete snegle, jeg. Redd for å skli og falle! Så de partiene tok jeg temmelig piano.
Men så datt jeg likevel da - eller tryna som det heter på godt norsk. Tok en lynrask beslutning om at det hadde gått bra til tross for endel blod og skrap, og løp ufortrødent videre. Eller, ikke helt da, for det var faktisk litt vondt i beinet og jeg stivna ganske bra. Dette var rett før de siste seks kilometerne da jeg bare skulle cruise inn mot mål på flat grusvei. Cruisekontrollen kilte seg godt fast på lav fart kan man si, men jeg kom meg da dit jeg skulle - i mål :-)
Astrid hadde visst veltet et par ganger hun også, men hun kunne melde om at det hadde gått bra med henne heldigvis! Og Torfinn, ja han løp som et lyn som vanlig :)
Astrid og Torfinn møtte på startstreken med bunad - jeg måtte beklage på det sterkeste at jeg hadde vært litt slurvete med påkledningen. Men okkesom var vi tre i Fredrikstad i dag! Og her kjører vi tre timer tilsammen og betaler endel kroner for å få løpe - hvorfor ikke ta seg en runde i Nordmarka istedenfor og det FØR regnet kommer? Jo fordi det er SÅÅ verdt det :-)
Fredrikstadmarka bød på en artig løype - helt etter min smak med godt mykt skogsunderlag, litt teknisk utfordrende i enkelte partier og så endel enkel grusvei. Kunne gjerne vært enda mer teknisk for min del, hadde det ikke vært for at det var mye glatt svaberg i dag. For dagens varslede regn kom, etter noen kilometer. Og da blir jeg bare litt sånn pysete snegle, jeg. Redd for å skli og falle! Så de partiene tok jeg temmelig piano.
Men så datt jeg likevel da - eller tryna som det heter på godt norsk. Tok en lynrask beslutning om at det hadde gått bra til tross for endel blod og skrap, og løp ufortrødent videre. Eller, ikke helt da, for det var faktisk litt vondt i beinet og jeg stivna ganske bra. Dette var rett før de siste seks kilometerne da jeg bare skulle cruise inn mot mål på flat grusvei. Cruisekontrollen kilte seg godt fast på lav fart kan man si, men jeg kom meg da dit jeg skulle - i mål :-)
Astrid hadde visst veltet et par ganger hun også, men hun kunne melde om at det hadde gått bra med henne heldigvis! Og Torfinn, ja han løp som et lyn som vanlig :)
Jeg kjøpte meg et gourmetmåltid å kose meg med i bilen på hjemvei. Bortsett fra at både pølse og vaffel ble klissvåte og kalde på de få hundre meterne til bilen, smakte det fortreffelig - sammen med den kalde kaffen i Statoilkoppen.
Forresten synes jeg det er genialt å ha en 20 km halvmaraton. Da slipper man de siste innmari tunge vonde kilometern ;-)
Huff, skummelt med trynings! Tenkte underveis at det måtte bli en del tryn i en såpass kupert løype - og var ikke fremmed for at jeg fort kunne stå for et/flere av dem, men selv om det var bare nære på et par ganger. Håper sår og vondter blir bra fort! Enig i at 20 er uendelig mye bedre enn 21!! (c:
SvarSlettJanicke (fotograf)
Au, tryna du? Håper knærne klarte seg bra og at du ikke får et sånt Donald-kul-kne jeg hadde i (det føles som) evigheter.
SvarSlettHoldt på å tryne et sted selv. Det var jo så mye løv på bakken, så jeg så ikke den ene rota og hektet meg fast. Fikk heldigvis hentet meg inn igjen.
Et veldig fint løp, selv om jeg for det meste løp alene i baktroppen. Fin løype, men det ble en smule kaldt og vått etterhvert. Jeg hadde jo ingen rygger å henge meg på, så det var noen steder jeg trodde jeg hadde løpt feil og løp tilbake igjen for å se om jeg skulle tatt en annen vei. Ikke alltid merkingen hang så tett som jeg skulle ønske.
Og maten så fortreffelig ut! Her ble det også vafler i kveld - dog uten pølse. (Hadde du vært i Moss og løpt hadde du fått pølsa OPPI vaffelen. ;oP )
Marianne, er det i dag jeg skal stikke innom med den vinflaska??? ;-) Well done!!
SvarSlettGratulerer med flott løp og klasseseier tross tryn - og det dagen etter Nøklevann! De gærne har det godt ;)
SvarSlettHehe Donaldkulkne synes jeg er en meget passende beskrivelse for mitt høyre kne i dag :) Og håndleddet er også temmelig hovent og ømt, men godt jeg fortsatt er rask nok til å ta meg for med hendene. Etter hvert som man blir eldre reduseres jo de refleksene - så da tryner jeg vel på ordentlig! Og jeg fikk faktisk pølse i vaffel! Trodde han bak disken hadde enten tørna eller hørte innmari dårlig da han ga meg den rare retten, men skjønte jo etter hvert at det faktisk er en slags lokal østfolddelikatesse. Man skal se mye rart før øra faller av ;-)Men kanskje det til og med er godt? :))
SvarSlettOg ja Astrid, de har det :) Vi gjorde en knall innsats alle sammen i går, det var tross alt vått, glatt og kaldt. Hurra for oss! Og når jeg leser din blogg ser jeg jo at du virkelig er den store helten! Du slo deg godt du også forstår jeg, selv om du tappert påstod noe annet ette løpet i går... God bedring, håper ingenting er ødelagt!
SvarSlettHaha, jeg syns mossinger var verdens rareste som spiste det, da vi flyttet hit. Trodde først det var tull. Vaffel og sennep/ketchup sammen kunne jo bare ikke være godt! Men så ble jeg overtalt av en til å prøve, og det var så godt at vi gikk rett hjem og lagde pølser i vafler. :o)
SvarSlettVi ba til og med om det på OM i fjor. De to unge jentene bak disken trodde ikke sine egne øyne og ører da vi ville ha pølsa oppi vaffelen. (Jeg er overbevist om at de prøvde det selv etter at vi gikk).
God bedring til håndledd og kne! Håper det ikke er sånne dype skrubbsår som "aldri" gror, men kun Donaldkuler. :o)